Alene og forlatt

I dag har det rett og slett vært en morsom morgen. Det hele startet med bussturen min. Selve bussturen var normal, foregikk på sin vante måte. Jeg sitter i min egen boble med musikken å fniser til radio 1 frokostshow sine uendelige dumme kommentarer, mens resten av bussen sikkert tenker at jeg må ha fått permisjon fra sandviken s. Men det morsomme var når jeg skulle gå ut av bussen. Det er jo kjent at jeg ikke har noen lunte om morgenen. Noen har kort lunte, men jeg har ikke det en gang. Jeg eksploderer jo når noen tar på meg. Men i dag overrasket jeg meg selv med å oppføre meg rimelig pent. En dyttet til meg når jeg skulle gå ut av bussen, jeg kjente sinne rase gjennom meg, knyttneven samlet seg klar til å gyve løs på det misforsteret som turde ta i meg så tidlig på morgenen, men av en eller annen grunn klarte jeg fornuftig nok å tenke at det var sikkert bare en som var anig meg mens vedkommende rettet på en sekk eller noe, jeg var høffelig, ignorerte det og gikk videre. Men det skjedde igjen! Nå får det være nok, jeg gjorde knyttneven klar, snudde meg for å se vedkommende sint i øynene FØR jeg slo, og enda godt jeg gjorde det for det var en i klassen som lenge hadde prøvd å få kontakt med meg på bussen XD jeg jobbet med meg selv, klarte løsne slaget som hadde spent seg i armen og smilte forsiktig og sa hei.

Ellers klarte jeg ganske greit å komme meg til skolen, jeg viste jeg var litt tidlig, for det er jeg alltid. Jepp en forbi mot å komme for seint- thats me. Men jeg satte meg til rette på bilbioteket, å sendte en mld til mine studinner om at jeg var klar til å ta imot de her. Da fikk jeg raskt svar fra begge at de av ulike grunner ikke kunne møte til avtalt tidspunkt, lo litt, å nå sitter jeg her i ensomheten, men føler meg egentlig litt som den kule studenten som sitter alene å jobber med eksamen *kremt* mens alle andre er hjemme å sover eller noe sånn. Haha, jeg er jo ikke det men så lenge ingen er her for å si meg imot kan jeg like så godt være det.

Så nå sitter jeg her, ensom og forlatt, med ingenting annet å gjøre enn å skrive litt på oppgaven min. Det eneste som holder meg gående er at jeg kan se ut vinduet og se huset mitt (ja sist jeg så ut kunne jeg det, nå har tåken tatt det fra meg også….). Men det er en uke til påskeferien og DET gleder jeg meg til 😀

Husmor og den gode hjelper

Ofte har jeg lurt på hva jeg skulle gjort uten hunden min. Han er jo med meg på alt han. Vi to er snart ferdig utdanna vernepleiere for å nevne en ting. Han er jo med å hjelper meg på de fleste eksamener, hadde ikke han vært der hadde vel folk trodd jeg var gal, så mye som jeg snakker med han/meg selv.

Ellers idag har jeg og zinco gjort husarbeid. Vi har veldig gode ordninger. Når jeg er i vaskekjelleren og vasker klær, så står zinco i hagen å passer på at naboene oppfører seg ordentlig. Så når jeg støvsuger, så ligger han å ser på meg med store fasinerte øyne, og logrer oppmuntrende til meg når jeg trenger det.  Når jeg rydder på tepper så hjelper han med å rense sauseskinnet sitt ved å nappe ut eventuelle floker å uregemessigheter som måtte befinne seg i saueskinnet slik at jeg kan få kastet det (kanskje ikke helt sauerein…). Altså, gode ordninger.

Nå ligger han spent å ser på meg, fordi han vet at klærene som jeg skal gi til fretex og all mentallembalasjen må snart kastes, og da må vi gå ut og litt borti streeten her, det er nok det han gleder seg mest til.

skal vi ikke gå nå snart mamma?

Gull i munn du liksom

morgenstund har gull i munn, hva faen for et misfoster var det som mente det? Den personen har misforstått noe her i livet, og det samme har alle de som mener det sitatet er rett.

Etter en lang dag på jobb, og man som en zombie kjører hjem, sitter på datan og prater med folk på nett uten og egentlig være klar over hva man har sagt. For alt du vet har du sagt til din beste venn at vedkommende skal gå å stappe et tre ….ja du er med på tankegangen. Jeg sovnet, jeg sov. Jeg er tydligvis klar over at jeg sover om morgenen for jeg hadde klart å trykke på slumreknappen. Det gikk 10 minutter, det ringte igjen. Langt borte i bevistheten min var det noe som sa meg at det var noe kjent med den lyden, den lyden prøvde fortelle meg noe.

Etterhvert gikk det opp for meg at tlf min prøvde fortelle meg at jeg måtte få den late feite ræven min ut av den fantstisk nydelige, deilige, myke, varme dynen. Ah. Bitch.

Så står man opp, og jeg legger merke til at det regner ute. Å her kommer det forskrudde. Jeg LIKTE det. For meg betydde dette at isen var et skritt nærmere døden. Hurra! jeg spratt opp, hev i meg knekkebrødene, kastet på meg regntøyet og løpte ut med hunden. Mens han sto å gjorde sitt nødvendige, sparket jeg i isen og den gikk i oppløsning! ah gode følelse når morderen i meg får lov til å gå løs på noe jeg har hatet i lengre tid nå.

Toppen av lykken kommer når det går opp for deg at du har satt deg på feil side av klasserommet og sitter med helt andre folk enn hva man pleier å gjøre. Da går det til helvette med stakkers rutinemennesker på morgentimene!

im a slave for taco

Jepp, taco-middagen kan forlange så og si hva den vil av meg, for bare jeg får spise den til slutt gjør jeg hva som helst. Damn det er godt. onomnomnom. Nå ligger jeg her stappmett og MEGET fornøyd med dagen, som har vært relativt bra.

Jeg og zinco har blitt enig om at det rett og slett er alt for utrivelig utenfor døren til at vi orker å tilbringe så veldig mye tid der. Så vi testet tredemøllen til mamma (på morroskyld) den falt ikke i smak. Så da ble det litt trening på ulike triks og litt bein å tygge på, etter en liten tur på 20 minutter i dag. Når det er så jævlig ute så klarer jeg bare ikke å like være ute. Men jeg har sett på zinco at det går helt fint for han så lenge han får litt ekstra hjernetrim den dagen ogfår tatt ut energien sin på andre måter.

Men så må jeg jo bare få lov. Siden alle andre gjør det. Jeg mainstreamer litt her i verden.

Men nå har jeg sett Tone Damli sin nye musikkvideo. Å det er helt greit at hun «spiller på sex» hvem gjør ikke det, så hvorfor skal det være greit for alle andre men ikke for hun. Men når det er sagt. Hadde det vært noe sammenheng. Musikkvideoen og det at hun ligger i en seng/sofa å vrir seg har ingen sammenheng. Så for meg blir hele greien kunstig og falskt. Enten må sangen matche hennes mangel på klær og alt dette eller så må hun matche sangen. For nå er det et stort GAP. xD Nå handler GAP-modellen om noe helt annet men for å sette det inn i denne konteksten.

Sangens utrykk og Tones oppførsel matcher hverandre ikke. For å få til en god musikkvideo og sang må dette gapet jevnes ut. xD hoho. bare fordi jeg har skolearbeid på hjernen.

effektiv morgen

I dag var det så kaldt at jeg tilogmed valgte å kle på hunden min. Når det er minus gudene vet hvor mange grader, fikk han på seg refleksvesten med foring i dag, selvom det var lyst ute! Hva er det de sier….Når mor fryser må barna kle på seg! Ja for det lærte pappa meg når jeg var liten nemlig. Når han var kald da måtte jeg kle på meg. Dette får være en lærdom som kan gå i arv tror jeg 😀

Så spradet vi i rask gange av gårde «ut til nonnene» og  tilbake, heter turen. Ca 40 minutters rask gange på flate. En god del tisse plasser for zinco samt rette strekninger hvor han kan trene på å gå fint i bånd. Så er en grei tur for han.

Derretter var det min tur. i 30 minutters intervalltrening på tredemøllen, satte jeg ny rekord for meg selv på rød i trynet. Nå skal det nevnes at jeg har århundres værste kondisjon og at dette er en ganske stor prestasjon for meg!

Nå sitter jeg her å spiser middagen min, ja jeg er fæl og spiser pizza til middag i dag. For jeg skal på jobb i kveld fra kl 13-21.30.

so long!

my own personal diary

Noenganger føler jeg et behov for å skrive ned alle tenkelige merkeligheter på et sted. Dette er et fint sted!

Etter å ha bestemt meg for å møte en time senere til forelesning idag, grunnet i at dynen min driver konspirasjon mot meg, gikk det opp for meg at det er jævlig kaldt ute idag. Men solen skinner og man må da vel bare være glad for det? Gift lokk eller ikke. Jeg trenger ikke være gjennomvåt (utenfra og inn), skifte våte klær med tørre og løpe ut med hunden med en gang jeg ser et lite tegn til pause.  Jeg merker også et betydelig mye bedre humør på meg selv i og med at det er lysere kvelder og morgener. Jeg tror jeg har vært en bjørn  i mitt tidligere liv for jeg er uten tvil klar til å gå i dekning så snart vinteren kommer, og det frister sjeldent å komme ut før våren er her.

Min far har sagt seg villig til å lage middag, til nå ukjent hva ingrediensene er. Og som jeg så interessan hørte av en av mine medelever si. Han skal ut å finne ingredienser som han skal veilede til å bli en ferdig middagsrett (litt faghumor må til i disse intense eksamenstider). Grunnet min fars iver etter å lage middag, har jeg stålsatt meg med et par biter mørk sjokolade og noen drops uten sukker, i tilfelle det viser seg å være katastrofe. Best føre var ikke sant?

Nå sitter jeg her å moter meg opp til å åpne boken om ADL, mens hunden min har fått et lite gnagebein til underholdning, slik at han skal holde ut et par timer til før vi må ut. Siden jeg har sagt jeg skal skrive dette, så må jeg nesten gjøre det nå mens fingrene mine er så godt i gang! så da får jeg løpe avgårde.