Alene og forlatt

I dag har det rett og slett vært en morsom morgen. Det hele startet med bussturen min. Selve bussturen var normal, foregikk på sin vante måte. Jeg sitter i min egen boble med musikken å fniser til radio 1 frokostshow sine uendelige dumme kommentarer, mens resten av bussen sikkert tenker at jeg må ha fått permisjon fra sandviken s. Men det morsomme var når jeg skulle gå ut av bussen. Det er jo kjent at jeg ikke har noen lunte om morgenen. Noen har kort lunte, men jeg har ikke det en gang. Jeg eksploderer jo når noen tar på meg. Men i dag overrasket jeg meg selv med å oppføre meg rimelig pent. En dyttet til meg når jeg skulle gå ut av bussen, jeg kjente sinne rase gjennom meg, knyttneven samlet seg klar til å gyve løs på det misforsteret som turde ta i meg så tidlig på morgenen, men av en eller annen grunn klarte jeg fornuftig nok å tenke at det var sikkert bare en som var anig meg mens vedkommende rettet på en sekk eller noe, jeg var høffelig, ignorerte det og gikk videre. Men det skjedde igjen! Nå får det være nok, jeg gjorde knyttneven klar, snudde meg for å se vedkommende sint i øynene FØR jeg slo, og enda godt jeg gjorde det for det var en i klassen som lenge hadde prøvd å få kontakt med meg på bussen XD jeg jobbet med meg selv, klarte løsne slaget som hadde spent seg i armen og smilte forsiktig og sa hei.

Ellers klarte jeg ganske greit å komme meg til skolen, jeg viste jeg var litt tidlig, for det er jeg alltid. Jepp en forbi mot å komme for seint- thats me. Men jeg satte meg til rette på bilbioteket, å sendte en mld til mine studinner om at jeg var klar til å ta imot de her. Da fikk jeg raskt svar fra begge at de av ulike grunner ikke kunne møte til avtalt tidspunkt, lo litt, å nå sitter jeg her i ensomheten, men føler meg egentlig litt som den kule studenten som sitter alene å jobber med eksamen *kremt* mens alle andre er hjemme å sover eller noe sånn. Haha, jeg er jo ikke det men så lenge ingen er her for å si meg imot kan jeg like så godt være det.

Så nå sitter jeg her, ensom og forlatt, med ingenting annet å gjøre enn å skrive litt på oppgaven min. Det eneste som holder meg gående er at jeg kan se ut vinduet og se huset mitt (ja sist jeg så ut kunne jeg det, nå har tåken tatt det fra meg også….). Men det er en uke til påskeferien og DET gleder jeg meg til 😀

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: