Aktivitetsbrett

jeg har kjøpt et såkalt aktivitetsbrett til min kjære hund. Dette skal da ifølge verden; mentalt stimulere hunden på regnfulle dager slik at hunden ikke har like store behov for å løpe som en gal i skogen akkuratt de spesifikke dagene.

Hurra tenke jeg, endelig en gylden mulighet for meg til å slippe billig unna. vi prøver. Så 260 kroner senere var aktivitetsleken fylt opp med snop. Ventet spent på hvordan dette ville bli tatt imot.

Min ser så å si lik ut, men har firkanter og ikke runde sånne dingser. Fant bilde på google xD

Så zinco fikk leken på golvet, og zinco i full gang, etter kanskje 4 minutter var alle snopebitene funnet og han ventet gladlig på mer. Mor måtte fylle opp igjen. Slik holdt vi det gående, en liten stund.

Erfaring viser, at det går ikke ann å fylle opp den og tro hunden har underholdning en time. Ihvertfall ikke en smart hund.  Jack Russel Terrier er ikke akkuratt kjent for å være dum, har sikkert ingenting å gjøre med at de blir brukt som hunder i filmer, cirucus og diverse slike ting.

Zinco syntes dette var en veldig lett måte å anskaffe seg godbiter på å når han har funnet de, kommer han bort til meg, setter forlabbene på låret mitt og vifter med halen. Få flere godbiter da mamma!!

Altså har jeg en følelse av at jeg likegjerne kunne kastet en håndfull snop rundt i rommet å hatt samme effekt.

Så da er det bare å kle på seg, for noe særlig mental stimunli er det nok neppe for denne morroklumpen min, desverre. Lett pauseunderholdning. Litt som å se på et dårlig komiprogram på tvN mens man venter på noe fornuftig.

Zinco utslitt, Susanne med gangsperr. Bra helg!

Vi (altså Zinco og meg) med å gå tur med Hilde og hundene hennes på løvstakken. Var en meget fin tur og Zinco stakkers fikk kjørt seg. Er ikke barebare å holde ut en hel fjelltur med 2 tisper. Men han klarte det veldig bra.

Bevis vedlegges: (ser nesten ut som om jeg har kontakt med 2 av 3 hunder her nå) xD

Derretter måtte Zinco lide seg igjennom en togtur til Dale for å tilbringe det neste døgnet der. Det krevde sin mann å holde ut det når det var så mange mennesker som burde sjekkes ut for eventuelle farer og samtidig overholde kommando «dekk, bli».  Men det gikk!

Zinco fikk sove en times tid alene i huset mens jeg var med Malin på Zumba på dale. Tenke seg til. Nå har vi prøvd det og. Jeg hadde mine tvil på hvordan min prestasjon ville bli når det var en såkalt » masterclass». Men siden jeg har danset i alle år var det et nivå tiltenkt nybegynnere å jeg hoppet rett inn i det uten problemer. Det var ikke bare meg som snudde rundt feil vei så det var ikke så nøye, bare man snudde seg og ladet på rett plass. Men det var veldig morsomt å jeg tok i alt jeg hadde for å «vise bygden hvordan det skal danses», lol. Så jeg må innrømme jeg våknet opp med gangsperr fra rumpen til knærene i ulike muskler innenfor området.

Etter trening hentet vi Olli som er hunden (tispe) til Malin, og igjen var det fult stress for Zinco. At han aldri skal få fred! Å atpåtil måtte han ligge innestengt i et bur. Nå skal det sies at han ikke kom med en eneste klage, men når han endelig slapp ut oppførte han seg jo som om han ikke hadde sett meg på et halvt liv. Hehe. Så da vi dro hjem til middag kubbet han helt lykkelig i fanget mitt og endelig kunne han slappe av. Det var veldig godt, for jeg hadde så vondt at jeg orket ikke stort jeg heller.

Nå ligger Zinco fornøyd i (min) seng og spiser på et tyggebein mens jeg *kremt* leser pensum til eksamen. Å mamma har laget steik til middag. Fin søndag ❤

 

 

hyyyyssssj ikke så høyt!!!

det er flere ting som er skummelt med å våkne opp dagen derpå.

1. det lukter røyk OVERALT når jeg våknet idag. Flott susanne *klapp på skulderen* nå må du slutte å røyke på fylla. Vent litt! jeg røykte ikke på fylla! Ikke gjorde noen av de jeg var med det heller….crap….Jeg gikk fortvilet ned til frokostbordet og luftet mine bekymrede tanker til mor og far. Det var en perfekt logisk forklaring på det hele. Pappa hadde fyrt i peisen, Så hadde det vært så kraftig vind at det hadde slått ned i peisen. Så nå lukter hele huset røyk. Kjempekjekt dagen derpå, når man blir småkvalm av røykelukt. Har noen lyst på en fyllesyk susanne på besøk en stund? for jeg kan nemlig ikke være i mitt eget hus idag.

 

2. de overvinnelige morsomme facebook statusene. Som var veldig morsom der og da. Jeg skrev noe sånt som: i can’t believe i’m drinking my own pee by breathing. Det var veldig morsomt der og da! Ja du ser kvaliteten på humoren er ganske stor…

Edit: nå husker jeg hvorfor det var morsomt. Vi snakket om fordamping. En som da: tenk når det er så kaldt at når du tisser ute så damper det. Så kom den kommentaren. Haha. veldig morsomt. sukk….jeg går å legger meg igjen. Det var veldig morsomt! ikke? neivel… sigh….

så note to self: alt må foregå veldig stille idag. Mest sannsynlig også med en pose chips…

Gull i munn du liksom

morgenstund har gull i munn, hva faen for et misfoster var det som mente det? Den personen har misforstått noe her i livet, og det samme har alle de som mener det sitatet er rett.

Etter en lang dag på jobb, og man som en zombie kjører hjem, sitter på datan og prater med folk på nett uten og egentlig være klar over hva man har sagt. For alt du vet har du sagt til din beste venn at vedkommende skal gå å stappe et tre ….ja du er med på tankegangen. Jeg sovnet, jeg sov. Jeg er tydligvis klar over at jeg sover om morgenen for jeg hadde klart å trykke på slumreknappen. Det gikk 10 minutter, det ringte igjen. Langt borte i bevistheten min var det noe som sa meg at det var noe kjent med den lyden, den lyden prøvde fortelle meg noe.

Etterhvert gikk det opp for meg at tlf min prøvde fortelle meg at jeg måtte få den late feite ræven min ut av den fantstisk nydelige, deilige, myke, varme dynen. Ah. Bitch.

Så står man opp, og jeg legger merke til at det regner ute. Å her kommer det forskrudde. Jeg LIKTE det. For meg betydde dette at isen var et skritt nærmere døden. Hurra! jeg spratt opp, hev i meg knekkebrødene, kastet på meg regntøyet og løpte ut med hunden. Mens han sto å gjorde sitt nødvendige, sparket jeg i isen og den gikk i oppløsning! ah gode følelse når morderen i meg får lov til å gå løs på noe jeg har hatet i lengre tid nå.

Toppen av lykken kommer når det går opp for deg at du har satt deg på feil side av klasserommet og sitter med helt andre folk enn hva man pleier å gjøre. Da går det til helvette med stakkers rutinemennesker på morgentimene!

Akkuratt som Marit Bjørgen

For de av oss som la merke til kjolediskusjonen omhandlende Marit Bjørgen og musklene hennes plassert i en kjole, vil dere kanskje forstå hvor jeg prøver å nærme meg. Med min nygjenvunnende inspirasjon til å trene, og fitnessbloggen sine oppdateringer og artikler med pop-up på facebook har jeg stadig fått inspirasjon til å trene hardere enn hva jeg pleide.

Man skal ut av sin egen «comfort-zone» og med overskrifter som «jenter er pysete»,» må trene mer styrke»,» blir ikke stor av styrke» og påfølgende bilder av utrolige kvinner , med en kropp til å dø for, føler jeg jo at DET DER kan faen meg jeg og klare.

Så man setter i gang å løper til svetten siler, man føler seg som Marit Bjørgen idet hun skøyter i mål og ser ut som en strandet flodhest som kjemper for sitt eget liv. Med en puls som tilsier at man egentlig skulle vært i krigen mens man egentlig labber avgårde i en fart Marit Bjørgen ville sett på som lett oppvarming. Man høres nok mer ut som en kolspasient enn en idrettsutøver.

Så når det endelig er gjort, skal man videre til styrketreningen. Man går i gang, hiver på store vekter og løfter til det gjør så vondt i armen at man helst burde amputert den der og da fordi man vet at morgen dagen vil være så mye mer smertefull enn enn selve amputasjon.

Jeg tror ikke jeg skal nevne hvordan rompen min har det i dag.

Alt dette resulterte i at jeg ikke var i stand til å reise meg fra sengen fordi tanken på å bevege en muskel til så tidlig på morgenen, var verre enn selvmord. Derfor ble det ingen forelesning på meg i dag. En liten forsiktig tissetur med hundene og avslapning til jeg må på skolen til veiledning rundt lunsjtider.

for å demonstrere hva jeg mente…jeg følte meg slik:

men var nok mer her (med unntak av kjønn):

 

Det skal ikke være greit…

Oppfølging til brevandring

Uten de broddene hadde jeg aldri klart å overleve denne fjellturen!

 

problemløsningsmodellen

No need to say any more…

 

Forrige Eldre innlegg